Renessansen var fra 1400 til 1600 tallet. Men i Norge regner vi det som 1500 tallet.
Renessansen betyr gjenfødsel, og for renessansemennesket er det tankene, filosofien og menneskesynet fra antikkens Hellas or Roma som nå fødes på ny.
I renessansen satte vi mennesket i sentrum og så mer vekk fra religion.
Mest kjente fra renessansen når vi tenker på kunst/litteratur er Leonardo da Vinci(1452-1519), Michelangelo(1475-1564), Martin Luther (1483-1546) og William Shakespeare(1564-1616)
"Det nye synet på menneskets sentrale plass i skaperverket, troen på fornuften, begeistringen over denne verden og alle livets muligheter."
Dissekterte lik for å lære om anatomi og brukte levende modeller for å studere perspektiver og proporsjoner.
Kjente verk fra renessansen: "Gud skaper Adam" / "Adams skapelse", "Mona Lisa", "Det menneskelige legemes proporsjoner", "Hamlet", "Julie og Romeo".
Selvstendige og aniautoriræte holdningen, renessansens lærde elite (Humanistene (av latin humanus = menneskelig))
Reformasjonen: Martin Luther. Får lese bibelen på eget morsmål. Sende letter ut flygeblaser og massespredning av tekst - boktrykkerkunsten oppfunnet av Johann Gutenberg (1397-1468) på 1400-tallet.
tirsdag 23. november 2010
onsdag 6. oktober 2010
The Lost Symbol | Dan Brown | (på engelsk)
The Lost Symbol av Dan Brown
The Lost Symbol er skrevet av Dan Brown og er etterfølgjaren til The Da Vinci Code. Og nok ein gang er den avhengig av «Freemasonary» for både sin tilbakevendene tema og viktigaste figur. Steder alt finner plass, er i Washington D.C.Boken ble utgiva 15. september 2009 og er den tredje romanen som innehalde symbolisten Robert Langdon. Den følgjer etter 2000's Angels & Demons og 2003's The Da Vinci Code. Første dagen den ble gitt ut, ble det solgt ein million hardbøker og e-book versjonar i U.S.A, UK og Canada, som gjør den til den raskast solte voksen romanen i historia. Det er ein thriller og har 509 sidar totalt.
Forfattaren
Forfattaren Dan Brown ble født 22. Juni 1964 og er ein Amerikansk forfattar i thriller fiction. Mest kjent for 2003 bestseljaren The Da Vinci Code. Bøkene hans som er skattejakter forgår i ein 24-timars periode. Han gjør ein veldig grundig jobb før han skriv bøkene sine, og alt fakta i bøkene er sanne. Det blir brukt mye kodar, symbol og konspirasjons teoriar. Hans bøker er blitt oversatt til 40 språk i 2009 og solgt over 80 millionar kopier.
Referat
Robert Langdon blir tilkalla til forelesning i Washington D.C. med ei invitasjon frå hans mentor og gode venn Peter Solomon som er ein «33rd degree Mason» som betyr at han er høgst grad Mason, som betyr han har tilgang til dei mest hemmelige teoriar og fakta som er skjult for resten av verden. Mesteparten av den infoen er bare lov til å bli vist til andre «33rd degree Mason».
Men invitasjonen var ikkje frå Solomon, men heller frå Solomon's kidnappar. Kor det var meininga å holde forelesning fant ikkje forelesningien plass, men var heller Solomon sin avkuttade hånd som lage teinet «Hand of Mysteries». Det var ingen forelesning, og kidnapparen, Mal'akh, ringer han opp med ein gang han kommer fram og har sett hånden. Han seie at hvis Robert ikkje finner «the Mason's Pyramid» og «the Lost Word» vil Peter Solomon døy.
Så kjem Inou Sato, ledaren av Sikkerheits delen av CIA inn i bildet og har sett ein pyramide i vesken til Robert. Det er ein ting som Robert ble bedt om å ta med og ta vare på, men har aldri visst kva det var. Det ender med at han blir etterfølgt og jakta av CIA, mens Robert og Solomon's søster prøver så godt dei kan å finne det Mal'akh ville ha. Men Søsteren til Peter får greie på kven Mal'akh eigentlig er osv. Så da går han etter henne og prøver å få henne og så få honnom drepi. Mal'akh blir også etterfølgt av CIA.
Det ender med at Mal'akh er Solomon's lenge trudde døyde sønn, Zachary Solomon som vil vite kva ordet er. Han tatoverer det på hovudet sitt, den siste delen av kroppen hans som ikkje er tatovert. Han vil så at faren hans, Peter Solomon skal drep ham, men Sato kjem opp kvor dei er med helikopter og ender med at Zachary blir spiddet. Robert Langdon blir forklart av Solomon hva ordet er.
Robert Langdon
Han er ein symbolist som har opplevd mye gjennom sitt liv. Du finner mye informasjon om ham i dei tidligare bøkene «Da Vinci Koden» og «Englar & Demonar». I denne boken går det meir direkte på handlinga enn kor Robert Langdon er i person. Men for å beskrive han, er han skarp og har ei utrulig god hukommelse. Han er også veldig flink i å kryptere koder. Han er ein ikkje-troande person og passer gjerne bra inn i og med at han er så å si i alle bøkene involvert i kristendommen. Han blir ikkje påvirka av troen på Gud, og kan derfor gi ekte meiningar og ikkje bli godtroande til ting. Han er ganske skeptisk. Han viser stor sympati og omsorg til søsteren til Peter Solomon, og er ei godhjerta person. Ein bra hovudperson for bøkene.
Egen mening
Eg syntes det var ein spennande thriller som hold spenninga oppe heilt til siste side. Alle mysteriene og faktaene er verkelig interessante, og man lærer faktisk ein del nye ting i boken. Slik du gjør i alle bøkene til Dan Brown. Han gjør forarbeid og all den informasjonen som han seier om symbol osv. er faktisk sanne, så det blir ikkje ein så særleg uverkelig bok og blir derfor lett å leve seg inn i. I begynninga følgjer man etter tre personar. Katherine Solomon (Peter's søster), Mal'akh AKA Zachary Solomon og Robert Langdon. Katherine og Robert sine hendingar er begge veldig interessante å følgje etter, men Mal'akh er derimot litt kjedelig og skulle ønsket det var litt mindre av det, men ellers ein fantastisk bok. Dan Brown lever opp for sitt rykte.
Det er ein avansert bok, og for de som ikkje leser til vanlig eller ikkje liker særleg å lese, anbefaler eg ikkje boken så mye. Det er ein lang og djup vaksenbok, som kan kanskje ikkje fal godt i auget til ein tenåring. Anbefalt for 17+, hvis liker å lese. PS: Eg leste boken på Engelsk, og er til å anbefale. Da får du original utskrift, og ikkje oversatt versjon som aldri blir like god som ekte. Det kan kanskje bli mindre dramatisk enn burde osv.
torsdag 23. september 2010
Gunnlaug Ormstunge | Oppgave 3 - Ættekjensel
Korleis kjem ættekjensla fram ved ulike høve?
Kva er blodhemn? Gje døme for blodhemn i soga.
- Måten de presenterer seg på for andre familier og nye personer. (familie navn, og farens navn)
- Viser at du har respekt for familien din, og evt. å få respekt fra andre personer/familien. Ære var viktig.
- Dette er ikke så aktuelt i dagens samfunn. I dag er du deg selv og ikke så opphengt i hvordan familien din er. Faren bestemmer ikke så mye.
- Andre som kjenner ætten din kjenner deg ut i fra ætten rykte.
- Viser hvem sin datter du er gift med, med å referere til familien.
- Eksempel side 11:
- ”Kva tenkjer da du på med giftarmålet til dotter di, når du ikje vil gifte henne med son til Illuge Svarte? Eller kven er det i Borgafjorden som er gjævere enn han?"
- ”Herre, ta godt godt imot han, for han er son til ein av dei gjævaste mennene på Island, Illuge på Gilsbaken, og min fosterbror.
- Gifte seg inn i andre slekter.
- Hvis du har en mektig ætt kan det være aktuelt å gifte seg inn i andre mektige ætter for å forsterke ryktet sitt/ætten.
- Forhindre fiendskap. Gifte vekk noen i ætten for å forhindre fiendskap.
- Eksempel: ”Torstein sier nei til Gunnlaug om å gifte seg med Helga, da kommer Illuge bort med tolv mann og spør hva som skjer. Torstein blir da redd for å skape fiendskap mellom familiene og inngår en avtale.”
- Når en person har gjort noe gale mot en person i en annen ætt. Slekten kan da føre bot mot den andre ætten og ha blodhevn, som betyr at du dreper eller kriger mot den ætten som de har bot på.
- Eksempel side 36:
- ”Hermund Illugesson reid bort til han og la spjudet gjennom han og reid straks bort; men allefelgane til Ravn stod der reint rådville. Inga bot var gjeven for dette drapet. Og med dette endar striden mellom Illuge Svarte og Ånund på mosfjell"
- Eksempel: Gunnlaug gjør mot faren sin (Illuge) vilje om å ikke reise. Han flytter ut, men Illuge tilgir sønnen og vil holde familien sammen.
- Eksempel: Illuge støtter sønnen med friermålet. Komme med tolv mann og støtter friermålet.
- Eksempel: Når Gundlaug dør gjør slekten bot på drapet og samler sammen 30 mann til et oppgjør mot Ravn sin ætt.
- Familiene støttet alltid hverandre, og dette var veldig viktig i denne tiden. Alle var også kristne så de var imot skillig og for familier.
tirsdag 14. september 2010
Islendingersagaer | Islendingesoger
Det er en deadline oppgave på 30min hvor vi skal skrive så mye vi kan om islendingsagaer. Dette ble gjort på skolen fra tiden 10:10 – 10:40
- 1200-tallet. Rikeste århundre for middelalderlitteraturen på Island.
- Heimskringla- 1230 – årene- Stort historieverk
- 40 islendingsagaer'
- Det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
- Hovedpersoner- Ikke konger, adelsmenn og prinsesser- Vanlige kvinner og menn på Island av god ætt.- Bønder og treller
- Foregår på Island, men også reiser til Norge, Irland og England.
- Lange sagar (romaner): Njåls saga, Egils saga, Sagaen om laksdølene
- Korte sagaer: Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, Sagaen om Ramnkjell Frøysgode.
- Handling- Oprettholde ætt- Urett gjengjeldes- Voldsspiral, drap- Kjærlighet, sjalusi, egoisme, raushet osv.
- Realistiske. Skiller ut fra annen middelalderlitteratur. Handler om mennesker som har levd. Ingen eventyr.
- Menneske idealisert. Utfører ofte bragder på grensen av det mulige.
- Sagastilen
-Forteller og synsvinkel: Autoral og refererende. Står utenfor handlingen og skildrer. Blir ikke direkte fortalt hva personen føler og tenker. - Komposisjon: Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scener møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner med replikkvekslinger. Referet kan være svært knappe.- Personskildring: Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og folk med sterke personlige trekk.- Underdrivelse: Fortellermåten er objektiv og kjølig. Noen ganger underdrivelse. Ofte blir brukt svakere språklige uttrykk enn det situasjonen skulle tilsi.- Replikker: Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse.- Setningsbygning: Korte setninger og lite bruk av leddsetninger dominerer. Språket virker derfor mordern og lettlest.
mandag 6. september 2010
Middelalderen | Mellomalderen | Middle Ages
Middelalderen varte ca. 500-1500-tallet. Altså en 1000 års periode. Middelalderhistorien kan deles opp I 6 verdensaldre. Men I norsk bokforlag deles den inn i 3.
Tidlig middelalder (500-1000), Høymiddelalder (1000-1300) og Senmiddelalder (1300-1500). Før middelalderen var det Romersk Antikk, og etter middelalderen - Renessansen.
Den norske middelalderen deles litt annerledes derimot. Vikingtid (ca. 800-1066), Tidlig middelalder (1050-1200), Høymiddelalder (1200-1400) og Senmiddelalder (1400-1536). (Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen )
I middelalderen sa man ikke at man var for eksempel 24 år gammel. Men heller 24 vintre gammel.
Min konklusjon til det var at det enten viste at man hadde overlevd en vinter og deretter blitt et år eldre, eller for å rett og slett holde tritt me årstiden. Siden vinteren står sånn ut.
Diverse om middelaldren:
Det var vanlig å gå med dugnad på gårdene.
Når man døde burde man helst ha sakramente (den siste olje) før man døde. Presten mumlet sin latin ved dødsløeiet. De viktigste seremoniene ble helst holdt i hjemmet.
De hadde ikke såpe i den tiden, så gulv ble beskyttet med fin sand, einer eller løv.
På bena hadde både menn og kvinner lærsko eller støvler.
I krig var det vanlig å bruke steiner som våpen. Man hadde da faktisk med seg kurver fulle med steiner.
Kniver skulle man ikke gi bort til venner, det «skar i sund vennskapet».
Frender (venner) kunne hevne en kamerat som ble drept. For eksempel ble vennen din drept i en by, hadde du da lov til å drepe alle vitner.
Litteratur I middelalderen
I middelalderen så ble de fleste skrifter og bøker skrevet anonymt. Det var ikke viktig å vite navnet på forfatteren.
Tidslinje:
500 – 1000-tallet:
700 – Beowulf- Muntlig overlevert- Starten på engelsk litteraturhistorie- Ikke på norrønt- Skrevet ned på 1000-tallet
800-900 – eddadiktene ble sannsynligvis skapt på dennne tiden. Eddadikt er dikt fra norrøn tid som ble troligvis overlevert muntlig i flere hundre år- Diktene er bygd opp med bokstavrim. Noen av de mest kjente er Trymskvida, Voluspå og Håvamål.
1100-tallet
første norrøne håndskrifter
Rolandskvadet- Første store franske diktverk- Oversatt til gammelnorsk og ble kalt Karlamagnussoga.
1177 – Heimskringla
Samlinger, sagar, skrevet på norrønt.
Handler om mystiske konger fra fordums tid og fram til slaget it Re i 1177.
1200-tallet
Håkon Håkonsson fik oversatt mye fransk ridderlitteratur som så ble oversatt til norrænt. Eksempel: Tristram og Isolde.
Den yngre Edda- Handler mye om norrøn mytologi- Lærebok i diktekunt- Gjenforteller de gamle eddadiktene på prosa
Kjente verk fra fransk ridderdiktning ble oversatt. Eksempel Roland.
Ca. 1230 – Kongespeilet- Anonym forfatter- Skal opplyse og oppdra- Samtale mellom far og sønn for å forteller nyttige ting å vite.
Niebelungenposet- Tysk- Oversatt til norrønt: flere dikt om Sigurd Fåvnesbane
Ættesagaene ble skrevet ned- Ukjent forteller – utenfor historien og objektiv- Ca. 45 sagaer
1300 – 1400-tallet
litteraturen domineres av kirken
lite litteratur, nesten bare brev
Abonner på:
Innlegg (Atom)