Gunnlaug Ormstunge | Oppgave 3 - Ættekjensel

Korleis kjem ættekjensla fram ved ulike høve? 

• Måten de presenterer seg på for andre familier og nye personer. (familie navn, og farens navn)
• Viser at du har respekt for familien din, og evt. å få respekt fra andre personer/familien. Ære var viktig.
• Dette er ikke så aktuelt i dagens samfunn. I dag er du deg selv og ikke så opphengt i hvordan familien din er. Faren bestemmer ikke så mye.
• Andre som kjenner ætten din kjenner deg ut i fra ætten rykte.
• Viser hvem sin datter du er gift med, med å referere til familien.
• Eksempel side 11:  
• ”Kva tenkjer da du på med giftarmålet til dotter di, når du ikje vil gifte henne med son til Illuge Svarte? Eller kven er det i Borgafjorden som er gjævere enn han?"
• ”Herre, ta godt godt imot han, for han er son til ein av dei gjævaste mennene på Island, Illuge på Gilsbaken, og min  fosterbror.  
  

Kva gjer ein for å styrkje ættebanda? 

• Gifte seg inn i andre slekter.

-          Hvis du har en mektig ætt kan det være aktuelt å gifte seg inn i andre mektige ætter for å forsterke ryktet sitt/ætten.

-          Forhindre fiendskap. Gifte vekk noen i ætten for å forhindre fiendskap. 

-          Eksempel: ”Torstein sier nei til Gunnlaug om å gifte seg med Helga, da                      kommer Illuge bort med tolv mann og spør hva som skjer. Torstein blir da redd for å skape fiendskap mellom familiene og inngår en avtale.”

Kva er blodhemn? Gje døme for blodhemn i soga.   

• Når en person har gjort noe gale mot en person i en annen ætt. Slekten kan da føre bot mot den andre ætten og ha blodhevn, som betyr at du dreper eller kriger mot den ætten som de har bot på.
• Eksempel side 36:     
• ”Hermund Illugesson reid bort til han og la spjudet gjennom han og reid straks bort; men allefelgane til Ravn stod der reint rådville. Inga bot var gjeven for dette drapet. Og med dette endar striden mellom Illuge Svarte og Ånund på mosfjell" 

Kva rolle speler ættsamhaldet i soga? 

• Eksempel: Gunnlaug gjør mot faren sin (Illuge) vilje om å ikke reise.  Han flytter ut, men Illuge tilgir sønnen og vil holde familien sammen.
• Eksempel: Illuge støtter sønnen med friermålet. Komme med tolv mann  og støtter friermålet.
• Eksempel: Når Gundlaug dør gjør slekten bot på drapet og samler sammen 30 mann til et oppgjør mot Ravn sin ætt.
• Familiene støttet alltid hverandre, og dette var veldig viktig i denne tiden. Alle var også kristne så de var imot skillig og for familier.

Islendingersagaer | Islendingesoger

Det er en deadline oppgave på 30min hvor vi skal skrive så mye vi kan om islendingsagaer. Dette ble gjort på skolen fra tiden 10:10 – 10:40

• 1200-tallet. Rikeste århundre for middelalderlitteraturen på Island.
• Heimskringla
  - 1230 – årene
  - Stort historieverk
• 40 islendingsagaer'
• Det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
• Hovedpersoner
  - Ikke konger, adelsmenn og prinsesser
  - Vanlige kvinner og menn på Island av god ætt.
  - Bønder og treller
• Foregår på Island, men også reiser til Norge, Irland og England.
• Lange sagar (romaner): Njåls saga, Egils saga, Sagaen om laksdølene
• Korte sagaer: Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, Sagaen om Ramnkjell Frøysgode.
• Handling
  - Oprettholde ætt
  - Urett gjengjeldes
  - Voldsspiral, drap
  - Kjærlighet, sjalusi, egoisme, raushet osv.
• Realistiske. Skiller ut fra annen middelalderlitteratur. Handler om mennesker som har levd. Ingen eventyr.
• Menneske idealisert. Utfører ofte bragder på grensen av det mulige.
• Sagastilen
  -Forteller og synsvinkel: Autoral og refererende. Står utenfor handlingen og skildrer. Blir ikke direkte fortalt hva personen føler og tenker.
  - Komposisjon: Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scener møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner med replikkvekslinger. Referet kan være svært knappe.
  - Personskildring: Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og folk med sterke personlige trekk.
  - Underdrivelse: Fortellermåten er objektiv og kjølig. Noen ganger underdrivelse. Ofte blir brukt svakere språklige uttrykk enn det situasjonen skulle tilsi.
  - Replikker: Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse.
  - Setningsbygning: Korte setninger og lite bruk av leddsetninger dominerer. Språket virker derfor mordern og lettlest.   

Middelalderen | Mellomalderen | Middle Ages

Middelalderen varte ca. 500-1500-tallet. Altså en 1000 års periode. Middelalderhistorien kan deles opp I 6 verdensaldre. Men I norsk bokforlag deles den inn i 3.

Tidlig middelalder (500-1000), Høymiddelalder (1000-1300) og Senmiddelalder (1300-1500). Før middelalderen var det Romersk Antikk, og etter middelalderen - Renessansen.

Den norske middelalderen deles litt annerledes derimot. Vikingtid (ca. 800-1066), Tidlig middelalder (1050-1200), Høymiddelalder (1200-1400) og Senmiddelalder (1400-1536). (Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen )

I middelalderen sa man ikke at man var for eksempel 24 år gammel. Men heller 24 vintre gammel.

Min konklusjon til det var at det enten viste at man hadde overlevd en vinter og deretter blitt et år eldre, eller for å rett og slett holde tritt me årstiden. Siden vinteren står sånn ut.

Diverse om middelaldren:

Det var vanlig å gå med dugnad på gårdene.

Når man døde burde man helst ha sakramente (den siste olje) før man døde. Presten mumlet sin latin ved dødsløeiet. De viktigste seremoniene ble helst holdt i hjemmet.

De hadde ikke såpe i den tiden, så gulv ble beskyttet med fin sand, einer eller løv.

På bena hadde både menn og kvinner lærsko eller støvler.

I krig var det vanlig å bruke steiner som våpen. Man hadde da faktisk med seg kurver fulle med steiner.

Kniver skulle man ikke gi bort til venner, det «skar i sund vennskapet».

Frender (venner) kunne hevne en kamerat som ble drept. For eksempel ble vennen din drept i en by, hadde du da lov til å drepe alle vitner.

(Kilde:http://home.broadpark.no/~jantaule/div%20om%20middelalderen/diverse_om_middelalderen.htm )

Litteratur I middelalderen

I middelalderen så ble de fleste skrifter og bøker skrevet anonymt. Det var ikke viktig å vite navnet på forfatteren.

Tidslinje:

500 – 1000-tallet:

• 
  
  700 – Beowulf
  - Muntlig overlevert
  - Starten på engelsk litteraturhistorie
  - Ikke på norrønt
  - Skrevet ned på 1000-tallet
• 
  
  800-900 – eddadiktene ble sannsynligvis skapt på dennne tiden. Eddadikt er dikt fra norrøn tid som ble troligvis overlevert muntlig i flere hundre år- Diktene er bygd opp med bokstavrim. Noen av de mest kjente er Trymskvida, Voluspå og Håvamål.

1100-tallet

• 
  
  første norrøne håndskrifter
• 
  
  Rolandskvadet
  - Første store franske diktverk
  - Oversatt til gammelnorsk og ble kalt Karlamagnussoga.

1177 – Heimskringla

• 
  
  Samlinger, sagar, skrevet på norrønt.
• 
  
  Handler om mystiske konger fra fordums tid og fram til slaget it Re i 1177.

1200-tallet

• 
  
  Håkon Håkonsson fik oversatt mye fransk ridderlitteratur som så ble oversatt til norrænt. Eksempel: Tristram og Isolde.
• 
  
  Den yngre Edda
  - Handler mye om norrøn mytologi
  - Lærebok i diktekunt
  - Gjenforteller de gamle eddadiktene på prosa
• 
  
  Kjente verk fra fransk ridderdiktning ble oversatt. Eksempel Roland.
• 
  
  Ca. 1230 – Kongespeilet
  - Anonym forfatter
  - Skal opplyse og oppdra
  - Samtale mellom far og sønn for å forteller nyttige ting å vite.
• 
  
  Niebelungenposet
  - Tysk
  - Oversatt til norrønt: flere dikt om Sigurd Fåvnesbane
• 
  
  Ættesagaene ble skrevet ned
  - Ukjent forteller – utenfor historien og objektiv
  - Ca. 45 sagaer

1300 – 1400-tallet

• 
  
  litteraturen domineres av kirken
• 
  
  lite litteratur, nesten bare brev

(Kilde http://norskprosjekttidslinje.wordpress.com/2008/06/05/middelalderen-litteratur/ )