onsdag 6. april 2011

Nasjonen Norge

Til innledning for denne artikkelen skal jeg nå si litt om det som gjerne defineres som “Norsk”. Etter en liten internettundersøkelse ble det vist at de fleste sin definisjon på “Norsk” er 17. Mai, helgefylla, Lofoten, matpakke, svenskehandel, ski, bunader og ostehøvel. For alle er ikke dette likt – utlendinger mener det å være typisk “Norsk” er nøysom, likhet, bygderomantikk, moralisme, idealisering av det enkle og en dyp skrekk for alle slags ulikheter. Som en ser er disse to meninger om det som virkelig er norsk, vidt forskjellig. En brite gikk til og med så langt til å gå helt av skafte og sa i Norge hater 80 % av befolkningen alle som finner på noe nytt, vi legger oss før klokken ti og at Melodi Grand Prix er Norges mest populære TV-program! Nå skal jeg gå dypere inn på nasjonen Norge og se at det omhandler litt mer enn Melodi Grand Prix og ostehøvler.

Mange ser ikke på Norge som en egen nasjon før vi fikk får egen grunnlov og uavhengighet fra Danmark. Men før den tid var vi et stort land med rik kultur der fortellinger om de norrøne gudene, kongediktene og sagaene. I vikingtida var vi en stor kraft i verden som reiste til og med helt til Amerika. I middelalderen var vi derimot ikke et så veldig kraftig land på grunn av våres harde natur som holdt befolkningen godt spredt. Så ikke før så alt for sent ble Norge sett på som en felles nasjon for nordmenn der man fant felles særtrekk og skapte den nasjonen vi har i dag. 
P.A. Munch, historiker og språkforsker, skrev til sammen åtte bind om det norske folks historie. Men kanskje enda viktigere for nasjonalkjenslen var Jacob Aalls omsetning av Snorres kongesagaer. Forfatterne på 1800-tallet var svært interessert i den gamle historien vår, dette gjaldt særlig Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som var begge fød i den mest intense delen av nasjonsbyggingen.
Nasjonsbyggingen sier vi startet for fullt på 1850-tallet. Gjennom nasjonsbyggingen fikk vi Ole Bull, Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen og Henrik Wergeland for å nevne noen få. Disse menneskene var alle med på å berike den Norske Kultur og som definerer Norge. Ivaar Aasen brakte oss våres første landsmål, som ikke så veldig lenge etterpå ble erstattet av dagens bokmål. Bjørnstjerne Bjørnson skrev om bygderomantikken som ble sagt til å være veldig norsk. Edvard Grieg, Norges fremste komponist noensinne viste frem det typisk norske og dens natur frem for heler verden gjennom hans sanger og ikke minst “Dovregubbens Hall”. Henrik Wergeland, kanskje den viktigste personen for nasjonsbyggingen var en stor forfatter og sterke kjemper for Norges frigjørelse fra Danmark-unionen – som skaffet ham “fienden” Sebastian Welhaven.
I den Norske litteraturen skaffet Wergeland, Bjørnson og Ibsen oss kraftige, nydelige norske dikt, bygderomantikk og skuespill. Asbjørnsen og Moe samlet inn eventyr rundt over hele landet og lignende gjorde Landstad og Crøger med folkeviser.
Ivaar Aasen, lignende Asbjørnsen og Moe og Landstad og Crøger gikk også rundt om i Norge og samlet. Det Aasen samlet inn derimot, var språk! Han reiste over alt og samlet inn alle de diverse dialektene og filtrerte de ned til et eget Norsk språk basert på det vi selv snakker – og ikke det danske som ble ansett som landsmålet vårt på den tiden.                                                  Knud Knudsen lik Aasen lagde også et nytt landsmål. Men Knudsens språk var heller     basert på én dialekt. Dette var den formelle og rene by dialekten til overklassen. Grunnen til at Knudsen valgte denne dialekten var fordi den av mer ensartet enn de mange  bygdedialektene.
 Så langt Norges kunst kommer, er det mest kjente av musikken Edvard Griegs mesterverk og Ole Bull som lagde Norges nasjonalsang “Ja vi elsker”. Det mest kjente av kunsten er Kittelsen med sine trollbilder og Tidemand og Gude med brudeferden i Hardanger som begge viser den voldsomme og majestetiske naturen som definerer Norge til å bli unik.
Norge som man ser over har mer til seg enn det folk tror. Vi har en rik historikk, et unikt landskap og en interessant overgang fra maktfulle vikingtid, til fattig middelalder og så til selvstendige nasjonsbyggingen der vi prøver å finne ut hvem vi alle egentlig er.